Seksbarnsmoren som sov så mye i telt at ungene ble lei

Home/Mittfriluftsliv/Seksbarnsmoren som sov så mye i telt at ungene ble lei

Seksbarnsmoren som sov så mye i telt at ungene ble lei

Som mor til seks barn og lege, er Kjersti Toppe fra Senterpartiet opptatt av nærfriluftsliv, og har sine triks på lur for å få med barna på fjelltur.
Det at hun kan gå fra sitt eget hus til sitt favorittsted i naturen er en frihet i seg selv, mener bergenseren, som sitter i helse- og omsorgskomiteen.

Hva betyr friluftsliv for deg?
– Det betyr veldig masse, særlig fjellene, siden jeg er vestlending. Jeg tror følelsen av at jeg må ut er arvelig belasta. Jeg er oppvokst på gård, og er vant til fjell og turer. Toppe er en gård i Åsane, så vi var mye ute, hele sommeren. Vi hadde kyr, så om sommeren var det å være ute med slåtten og med kyrene overalt. Jeg kjente til hver stein og stubbe i området rundt gården. I dag har ungene mange tilbud, men det hadde vi ikke da. Den gangen var blåbærtur på høsten noe stort, og man gikk på skøyter. Når jeg ser tilbake nå, så var vi veldig mye ute, og før tenkte man ikke at man skulle ut for å trene.

Har du noen favorittsteder i naturen hvor du liker å være?
– Morvikfjellet, som er fjellet mellom Toppe gård og der vi bor i dag. Det må være praktiske plasser, som er nært der jeg bor, og som gir utsikt utover fjorden. Vil man litt lenger kan man gå opp på Geitanuken. Går vi opp der så ser man nordover med innseilingen til Bergen, innover til byen og utover Åsane, så det er et veldig fint utsiktspunkt. Geitanuken er det stedet jeg går til oftest, og ville savnet om jeg ikke hadde hatt den. Det å kunne gå dit fra huset sitt er en frihet i seg selv.

Har du noen gang overnattet ute?
– Mange ganger, men blitt sjeldnere med alderen. Jeg hadde en periode der jeg sov ute på altanen, både sommer og vinter med barna. Når de eldste ungene var små så sov vi mye i telt på sommerferier, det var da vi klarte å gi et tilbud om det, for å si det sånn. Vi sov så mye i telt at de blei lei det, at de nektet. Det førte til at de minste ungene, deriblant hun aller minste, ikke har ligget i telt. Når jeg var ungdom så overnattet jeg faktisk ute på nyttårsaften, på Geitanuken. For å få sett nyttårsrakettene, men det var den mest tåkete nyttårsaften i manns minne, minnes Toppe.

Har du noen spesielle opplevelser i natur som du husker godt?
– Det som jeg husker best var da jeg selv var unge, da jeg og søsteren min lå i en gyngesofa under åpen himmel. Vi hadde fem-seks gårsdskatter, og den ene var syk. Jeg minnes at jeg hørte noen rare lyder, og så kom en av de unge kattene med en røyskattunge i munnen – og la den rett foran den syke, slik at den skulle få mat. Det var en stor opplevelse som sitter i meg, forteller Senterparti-politikeren om det rørende øyeblikket.

Hva gjør disse opplevelsene med deg?
– Man får respekt for dyr- og naturliv, og innser at det er en del av verdigrunnlaget ditt. Hvis man ikke er i naturen, så får man heller ikke en forståelse av at man er en del av det. Man slapper veldig av når man kommer ut, og det er kanskje derfor man drar ut igjen. Har aldri hatt en dårlig opplevelse, selv om været har vært dårlig. Jeg vil alltid ut igjen.

Betyr naturopplevelser mye for deg som politiker?
– Ja, jeg mener det. Særlig det å jobbe med friluftsliv inn mot helsepolitikk. Hvis vi ikke lykkes med det, så vil vi ikke lykkes i det hele tatt. På andre politiske områder, så mener jeg at jeg har en grunnleggende respekt for naturen. Og det kommer av at man har brukt naturen mye som barn, og det former jo en person.

Hva ser du som de viktigste utfordringene for natur og friluftsliv i Norge?
– Det er en annen tid. Jeg tror vi har mistet litt veien, siden færre har et tett forhold til naturen enn før, friluftsliv blir kun sett på et fritidssyssel. Det er mange som har mistet det tette forholdet til naturen – og en utfordring er at vi må jobbe mer for at folk skal få den samme sterke båndet til natur og friluftslivet, og få oppleve verdien av det. Det er en utfordring at friluftsområdene det i sentrale strøk er truet av nedbygging. Folk er avhengige av å ha de områdene i nærheten av der de bor, at de ikke må sette seg i bilen for å komme seg til turområder.

Hvordan skal vi få flere ut i naturen?
– Det er mye positivt som skjer. Turer blir arrangert, man har Birken, skoler og barnehager har blitt flinkere. Folk er mer ute, der man kanskje tidligere var inne og perlet og vevde. Nå er det mye mer inn med friluftsbarnehager, og gårdsbarnehager, men vi har et ansvar på Stortinget, deriblant for nedbygging og det å ta vare på areal. Jeg har veldig tror på det med tilrettelegging, og tilgang til friluftsområder. Det er en stor utfordring med sosiale skiller, og jeg mener friluftslivet har størst potensial til å nå bredest. De som vil bli mer aktive svarer jo at det er det å gå mer på tur de ønsker, ikke det å melde seg inn i idrettslag. Inaktivitet er en stor helsekostnad, så man må tilrettelegge og skape en kultur for friluftsliv.

 Har du et friluftstips du vil dele med andre?
– Man må ikke gjøre ting så vanskelig. Vi har ligget i telt på altanen, i nærområdet og funnet en strand i nærheten. Det gjør det utrolig enkelt, slik at man ikke trenger å planlegge så mye. Et annet råd som jeg har brukt selv, er at når jeg har hatt med barna på tur, så har vi gått over fjellet, og så gått på McDonald’s og spist. Da var det enklere å motivere de, råder seksbarnsmoren.

Skal du sove ute på #nattianturen 2. september?
– Ja, det lover jeg – jeg skal ligge ute.

Her kan du lese hva andre stortingspolitikere har sagt om #mittfriluftsliv

Dette er Friluftslivets uke 

 Foto: Synne Kvam og privat

2017-11-07T14:07:17+00:00 onsdag, februar 22, 2017|