Det nordiske prosjektet ORIGIN (Outdoor recreation, nature interpretation and integration in Nordic countries) publiserte nylig en rapport om naturbasert integrering der de blant annet legger frem en liste med anbefalinger og en sjekkliste som oppsummerer noen av hovedkomponentene i naturbasert integrering i praksis basert på definisjonen og erfaringene i dagens praksis. Prosjektet håper at sjekklisten vil inspirere aktører over hele Norden, og hjelpe til i utformingen og implementeringen av deres prosjekter og unngå fallgruver.

Det nærliggende menneske-naturforholdet og betydningen av friluftsliv i Norden har inspirert mange aktører til å søke etter løsninger for integrering av innvandrere gjennom natur, f.eks. ved å tilby en rekke aktiviteter som tar sikte på å bygge opp nyankomnes forhold til deres nye hjemland. Prosjektet har samlet, diskutert og gjennomgått 16 prosjekter knyttet til naturbasert integrering over hele Norden for å identifisere likheter når det gjelder hva som gjør et prosjekt vellykket og hva som kan læres fra mindre vellykkede prosjekter. Avslutningsvis foreslås en definisjon av naturbasert integrering som prosessen der en innvandrer blir kjent med det lokale miljøet gjennom aktiviteter som foregår i et naturmiljø. Dens grunnleggende søyler bygger opp identitet, gir erfaringer og bedre evner for å gi innvandreren mulighet til å delta i lokalsamfunnet. 

1) Ta hensyn til de tre søylene for naturbasert integrering

Det er flere former for integrering og flere måter naturen kan støtte integrering av innvandrere. De tre pilarene i naturbasert integrering oppsummerer noen av disse dimensjonene. Følgende spørsmål kan brukes til å gjenspeile hvordan de ulike naturbaserte rutinene kan bidra til en eller flere av disse formene for integrering.

Identitet: Fremmer aktiviteten lokal deltakelse ved å styrke sosialt samspill mellom innvandrere og lokalbefolkningen? Ville det være mulig å inkludere både innvandrere og lokalbefolkningen i aktiviteten, og hvis ja hvordan, og hvis nei hvorfor ikke? Aktiviteten bidrar til å bygge innvandrernes følelse av tilhørighet? Aktiviteten øker innvandrernes kunnskap om deres lokalmiljø og muligheten til å oppsøke naturen på egenhånd?

Erfaringer: Hva er aktivitetene i prosjektet? Hvorfor er de en del av prosjektet? Hvilken type av fysiske og mentale erfaringer er/kan hentes fra prosjektets aktiviteter? Hvordan møter disse erfaringen behovene til målgruppen (avhengig av gruppen: f.eks. følelse av sikkerhet, hjemme, avslapning, nytelse, nysgjerrighet, spenning, eventyr etc.).

Evner: Fremmer opplæringen oppbygningen av institusjonelle evner hos innvandrere? Bidrar prosjektet til å lære/mestre jobbferdigheter? Fremmer prosjektet læring av kultur, språk, regler, forskrifter «etc. i det nye landet, og videre, på hvilken måte? Hvordan bidrar prosjektet til målgruppenes fysiske, mentale og sosiale helse og velvære?

2) Inkluder innvandrere i utformingen og evalueringen av aktiviteten.

Vellykkede naturbaserte integreringsaktiviteter tar sikte på å støtte mottakerne i stedet for å bare gi dem allerede tilrettelagte aktiviteter. I et optimalt tilfelle bør aktiviteten være planlagt sammen med mottakerne for å møte deres behov og forståelse, og innvandrerne bør gis makt til å velge. Inkluderingen av innvandrerperspektivet kan og bør tilrettelegges gjennom nøye å undersøke erfaringene og ved å be om tilbakemeldinger og utviklingsforslag fra deltakerne.

3) Gjøre en innsats for å nå målgruppen

Siden naturbasert integrering er et nytt og fremvoksende konsept, er det ikke mange organisasjoner som har lang erfaring med å jobbe med innvandrere og natur. Dagens aktiviteter tilbys av natur- og friluftsorganisasjoner som har rapportert om vanskeligheter med å nå innvandrergrupper. Gitt kompleksiteten og for eksempel strenge regler for personvern i Norden, vil naturbaserte integreringsaktiviteter ha nytte av å bygge partnerskap mellom natur- og innvandrerorganisasjoner og offentlig sektor som er ansvarlig for utdanning og integrering. I  tillegg bør innsatsen rettes mot effektiv markedsføring av aktivitetene: bruk av riktig medium / kanaler, forståelse av motivasjonene og behovene til mottakerne og projiserende bilder som er forståelig og positivt tolket.

4) Måle suksess med ulike indikatorer

I de fleste naturbaserte integreringsaktiviteter og prosjekter er det nødvendig med en slags evaluering for å rapportere suksess for finansiering eller av andre grunner. Indikatorer som brukes, omfatter ofte kvantitative indikatorer som antall deltakere. Disse forteller imidlertid ikke mye om suksessen med hensyn til integreringspotensialet. Derfor bør kvantitative indikatorer ledsages av mer kvalitativ evaluering som tar hensyn til deltakernes erfaringer og tilbakemelding. Mer intenst samarbeid mellom utøvere og forskere vil bidra til å utvikle egnede evalueringsmetoder og sikre objektivitet i å vurdere suksessen til ulike praksis.

5) Tilrettelegging av lik tilgang

Naturen og fordelene med naturen skal være likt fordelt og tilgjengelig for alle, til tross for kjønn, alder, religion, helse, sosioøkonomisk eller etnisk status. Tilrettelegging av lik tilgang, bruk og utnyttelse av grønne områder er derfor ikke bare et sentralt mål for naturbasert integrering, men også sett fra et menneskerettighetsperspektiv.

Synliggjøring av tilgjengelighet kan ta mange former som spenner fra fysisk tilgjengelighet til utformingen av aktiviteter for å møte målgruppens behov. Spesielt bør det tas særlig hensyn til inkludering av sårbare grupper (for eksempel kvinner, barn eller andre grupper) og forenkling av deres tilgang til naturen og de ulike fordelene med naturlige miljøer.

Listen er fritt oversatt fra rapporten Defining nature-based integration –perspectives and practices from the Nordic countries.

Skriv ut denne siden