Antall skader øker med antall snøscootere: Et eventuelt frislipp av snøscooterkjøring vil ha stor effekt på forekomst av skader og ulykker i fjellet, skriver Elisabeth Jeppesen og Torben Wisborg ved Ullevål sykehus.

 

Idebatten om utvidelse av lokal selvbestemmelse for snøscooterkjøring i fjellet ligger prioriteres miljø, turisme, økt utkantsnæring, naturvern og diskusjoner omkring lov om motorferdsel i utmark. Det virker åpenbart at økt lokal selvbestemmelse først og fremst er ment for fritidskjøring og turisme.

 

Snøscooter brukes i mange sammenhenger. Den er et viktig fremkomstmiddel både i forsvaret, reindriftsnæringen og for kraftlag, gjetere og i skogbruk. Turistnæringen bruker snøscooterkjøring som attraksjon og et eksotisk innslag i en sterkt voksende næring. Og snøscooter er et svært populært fritidskjøretøy som brukes både til rekreasjon i naturen og som et nyttig fremkomstmiddel.

 

Vi har forsket på snøscooterbruk og skader i forbindelse med bruken i Finnmark siden 1988. I tillegg har vi studert erfaringer fra våre skandinaviske naboland og fra andre land med publiserte skadestatistikker, blant annet USA og Canada.

 

Utenlandske studier viser at antall skader øker med antall snøscootere. De fleste dødelige skader oppstår når det er vanskelige lysforhold. De fleste skader skjer i helgene og de aller fleste som omkommer i snøscooterulykker er unge menn. Mange er alkoholpåvirkede der dette er undersøkt.

 

I en undersøkelse av 274 skader var hastigheten ved skaden høy, gjennomsnittlig 75 kilometer i timen. De fleste skader oppstår ved at man kjører på stein, trær, eller kolliderer med andre snøscootere, og en del ved at scooteren velter eller føreren kjører utfor stup.

Snøscooterskader er ofte alvorlige og i en studie fra USA døde 28 prosent av dem som ble innlagt med skader på et traumesenter. Uerfarne førere har større risiko for skader enn erfarne.

 

Svalbard har lang erfaring med turisme og snøscooter, i en undersøkelse fant man at risikoen for skade var fire ganger så stor for turister som for fastboende, og 14 ganger større enn for innbyggere i Kiruna.

 

Erfaringene fra Finnmark er nedslående lik de utenlandske erfaringer. Tall fra Skaderegisteret i Hammerfest viser at det er mange som skader seg. Disse skadene oppstår ikke som følge av såkalt «nyttekjøring» eller når snøscooteren brukes i arbeidsrelatert virksomhet. De fleste skader skjer ved det vi kaller fritidskjøring og skyldes ofte uvettig kjøring både i og utenfor løypenett. De fleste som skader seg er unge menn.

Vi fant flere skader per snøscooter enn andre land, og økning i antall snøscootere over tid ga samtidig økning i antall skader. Det var årlige dødsfall i forbindelse med bruk av snøscooter. Måten skadene oppsto var de samme, igjen fornøyelseskjørsel, i mørke, i helgene og av yngre menn som enten ramlet av scooterne eller kjørte på hindringer. Vi har de siste årene også sett flere dødsfall i forbindelse med snøskred utløst av snøscooter.

I løpet av våre undersøkelser ble det påbudt å bruke hjelm, kjøreopplæring ble obligatorisk og løypenettet ble utbedret.

 

Dersom disse tiltakene hadde vært effektive, hadde vi forventet å se færre skader i forhold til snøscootertallet. Det skjedde ikke, og vi er usikre på om tiltakene har hatt effekt.

På linje med internasjonale erfaringer har vi sett svært få alvorlige skader og dødsfall etter bruk av snøscooter i profesjonelle sammenhenger. Det gjelder forsvaret, reindriften og andre med behov for bruk av snøscooter i jobb. Det er altså mulig å bruke snøscooter fornuftig. Det som kjennetegner profesjonelle brukere er at de har erfaring, de kjører i lav hastighet, oftest i dagslys, de kjører uten alkoholpåvirkning og de er nøye med å vurdere vær, vind og terreng.

 

Et argument fra snøscootertilhengerne er at snøscooteren gjør det mulig å komme seg ut i naturen, på fisketurer og til steder en ellers ikke kunne komme. Man kan diskutere om det er god folkehelse å legge til rette for mer motorisert friluftsliv i en tid med økende overvekt og følgesykdommer.

 

Uansett er det ikke lett å forstå at snøscooterne skal kunne kjøre raskere enn 30 kilometer i timen, noe som antagelig langt på vei ville eliminere faren ved bruk. På samme måten som mopeder og lastebiler fysisk kan fartsbegrenses må dette også kunne gjøres på snøscootere.

 

Dersom regjeringens plan med en utvidelse av forsøksordningen trer i kraft, bør flere brikker være på plass. Løypenett bør være tilpasset og regulert. Ansvar for vedlikehold må være på plass og myndighetene må være tilstede for å utøve tilsyn. Erfaringer har vist at dette er svært ressurskrevende og vanskelig å få på plass. Og dersom skader skjer likevel, er da beredskapen på plass? Vi er overrasket over at risikoen for skader og ulykker som følge av snøscooterkjøring ikke har vært debattert. Tall fra Finnmark har vist at antall skadede har økt i takt med antall snøscootere som er registrert. Antall registrerte snøscootere i hele Norge økte i perioden 2002–2012 med 41 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå. En fortsatt økning i bruk av snøscooter vil etter alle erfaringer gi flere drepte og alvorlig skadede – dersom det ikke gjøres helt nye tiltak for å begrense skadene.

 

Skrevet av:
Elisabeth Jeppesen, MPH, ph.d. stipendiat og Torben Wisborg, professor, ph.d., anestesioverlege, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus.

 

Kronikken har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv, 1. februar 2014.

Skriv ut denne siden