Lek og opphold i skogen eller andre naturområder er nå den friluftsaktiviteten barn gjør minst. Å leke i skog og natur er noe norske barn gjør av og til på fritiden, mens bruk av trampoline, sykling, skating og lek nær hjemmet er de vanligste sommeraktivitetene.


I en norsk studie fra 2009 fremkom det at betydningen av nærmiljønaturen, som en uformell sosial møteplass for barn på tvers av alder, kjønn og sosial status, er i ferd med å reduseres. Barn ser ut til å ha mindre fritid, og lek i nærmiljønaturen blir erstattet av økt deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og mer tid i institusjonene. Naturen får også i økende grad konkurranse med populære inneaktiviteter. Leken har i stor grad forsvunnet fra gata, barna sitter mye inne foran PCen eller TVen, de må bruke mye tid på lekser og skolearbeid.

Dette bekreftes i en studie basert på en nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur. Resultatene her viser at det å leke ute i skog og andre naturområder er noe barn nå gjør mye sjeldnere enn det å oppholde seg i mer tilrettelagte områder i nærmiljøet. Studien viser at lek og opphold i naturområder er noe mange barn gjør av og til, og at det derfor ikke (lenger) er en integrert del av barns hverdagsliv. I samsvar med SSBs tall på deltakelse i friluftslivsaktiviteter, viser også nærmiljøstudien at det er de yngste barna som bruker naturområdene mest.

Om sommeren leker 53 prosent av barna i skogen eller andre naturområder mindre enn to ganger i måneden. Det er likevel svært få (6 prosent) som oppgir at barna aldri leker i skogen. Når det gjelder ukentlig aktivitet skiller ikke lek i skog og natur seg vesentlig fra andre aktiviteter. 34 prosent av barna leker i skogen eller andre naturområder ukentlig om sommeren og 24 prosent om vinteren.

En femtedel av barna leker i store eller små skogsområder omtrent daglig om sommeren, da er også lek på skolevegen medregnet. 44 prosent av barna oppholder seg i skogsområder ukentlig. Til sammenligning oppholder 51 prosent av barna seg i gatetun eller stille veger omtrent daglig, og 25 prosent ukentlig. Av de ulike uteområdene er hagen mest brukt. Dette viser at opphold i mer tilrettelagte områder nær hjemmet er en mye mer integrert del av barnas hverdagsliv enn det opphold i mer naturpregete områder er.

Nærmiljøstudien viser også at barn som deltar i utendørs organiserte fritidsaktiviteter er de som også bruker nærmiljøet mest, mens de som ikke er med i organiserte fritidsaktiviteter er de som bruker nærmiljøet minst. Studien viser at barns naturkontakt i dag i stor grad foregår med voksen tilstedeværelse, både i institusjonene, i organisert fritid eller sammen med voksne i familien. Det betyr at omfang og innhold i barns naturkontakt i stor grad avhenger av hva voksne legger til rette for, og hvorvidt voksne stimulerer og legger til rette for mer selvstyrt lek og aktivitet i natur.

Resymeene fra studiene ovenfor er gjengitt fra NINA-rapport 1073: Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer.

Også en annen norsk studie, fra 2013, underbygger denne endringen i barns atferd: Den spontane, egenorganiserte leken i naturen har vesentlig svakere kår i vår tid enn tidligere. Organiserte aktiviteter har overtatt, og familien har fått mindre betydning som «fritidsenhet». Dette er noen av konklusjonene fra en litteraturstudie utgitt ved Høgskolen i Telemark.

Flere av Norsk Friluftsliv medlemsorganisasjoner har tilrettelagte tilbud for barn, eksempelvis:

KFUK-KFUM
Norges Speiderforbund
4 H
Skiforeningen
Norges orienteringsforbund
Forbundet KYSTEN
Norges turmarsjforbund
Syklistenes landsforbund

print