Friluftsliv i forandring

Friluftsliv i forandring

Ungdom slutter ikke i like stor grad som tidligere opp om de tradisjonelle friluftsaktivitetene, men introduserer nye og modere aktiviteter. Til dels kommer disse i konflikt med tradisjonelle aktiviteter og til dels trues de tradisjonelle aktivitetene også av «sportifisering» av – og motorisering i – naturen.

Det ser ut til at ungdom i mindre grad driver med friluftsaktiviteter enn tidligere, og særlig tradisjonelle friluftsaktiviteter, som fotturer, bær og soppturer. Mange unge skaper seg identitet gjennom nye, moderne former for aktiviteter utendørs, som for eksempel snowboard, løssnøkjøring på ski, kiting, terrengsykling, nye former for fjellklatring, rafting og juving. Men deltakelsen i de moderne aktivitetsformene ser likevel ikke ut til å veie opp for den generelle nedgangen i friluftslivet for ungdom.

I hvert fall gjaldt dette frem til 2011, i følge rapporten «Status og utviklingstrekk i nordmenns friluftslivsutøvelse», basert på tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser innen temaet friluftsliv.

I 2007 SSB-undersøkelsen så det ut til at ungdommens mangeårige frafall fra det tradisjonelle friluftslivet hadde stoppet opp. For flere av disse aktivitetene ble det også registrert en liten oppgang siden 2001, som så ut til å representere et foreløpig bunnivå. Det ble også registrert liten tilbakegang i oppslutningen om flere av de nye, moderne aktivitetene, som kunne tolkes som et tegn på at toppen er nådd for flere av disse aktivitetene.

SSBs tall fra 2011 tydet imidlertid på at utviklingstrekkene som ble registrert i 2007 ikke var starten på en ny trend, men heller var et forbigående fenomen. Mellom 2007 og 2011 var det en tydelig nedgang i oppslutningen om fotturer, bær og soppturer, fisketurer, utendørs bading og sykkelturer. Den eneste av de store tradisjonelle aktivitetene som ikke viste tilbakegang var skiturene, men det var uvanlig gode snøforhold denne vinteren. Den markerte nedgangen i oppslutning om disse aktivitetene resulterte i at ungdommens deltakelse i friluftsliv samlet sett falt med 8 % fra 2007 til 2011.

I møte mellom noen av de nye og gamle aktivitetsformene i friluft kan det oppstå konflikt. I St. 18 (2015-2016), Friluftsmeldingen påpekes en klar tendens til «sportifisering» av friluftslivet, der intens trening av ulike aktiviteter i skiløyper og på stier og skogsbilveier er økende. Bedre utstyr og tilrettelegging gir høyere fart langs stier og turveier. Flere aktiviteter som utøves i høy hastighet kan medføre både farlige situasjoner, samt økt irritasjon og aggresjon mellom brukerne. Konflikter oppstår f. eks mellom terrengsykling vs. turgåing på skogsvei og i terreng.

Båter, snøskutere og vannsskutere i stor fart kan være en sikkerhetsrisiko for skigåere, padlende, roende og badende. I tillegg forurenser støyen og barmarkskjøretøy setter spor som kan være synlige i flere tiår. Som det fremgår av rapporten Brettsegling, kiting og surfing på Lista. Særpreg og utfordringar kan brettaktiviteter på vann også komme i konflikt med verneregler knyttet til natur- og fuglereservater.

Friluftsmeldingen omtaler en økende trend med spesialisering, individualisering og differensiering av friluftslivet, og at forskning tyder på at utviklingen mot et mer mangfoldig friluftsliv vil fortsette. Dette kan utfordre allemannsretten, da en rekke aktiviteter vil foregå samtidig og for en stor del i de samme områdende og traseene. Dette reiser spørsmål om behov for økt regulering eller tilrettelegging for ulike former for ferdsel.

Resymeene fra studiene ovenfor er gjengitt fra NINA-rapport 1073: Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer.

Nyttige linker

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse, idrett og friluftsliv 2007

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse, idrett og friluftsliv 2011

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse, idrett og friluftsliv 2014

 

Skriv ut denne siden
2017-11-01T14:46:07+00:00torsdag, mai 26, 2016|