Hvorfor er snøskuter-saken så viktig for regjeringskollegiet, inkludert klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, at sunn skepsis til forslaget feies til side, spør Dag O. Hessen.

 

Mer fornøyelseskjøring med snøskuter er liberalisme på ville veier, mener Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO, i et innlegg i snøscooterdebatten som nylig stod på trykk i Dagsavisen.

 

«7. mai skal Stortinget ta stilling til Høyre og Frps forslag om å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter i norsk natur. Dette kan komme til å representere et tidsskille for vår bruk og opplevelse av fjellnatur, og det vil bety starten på en utvikling som i praksis er nær irreversibel. Det finnes en rekke motargumenter mot forslaget: det vil være til betydelig ulempe for natur og opplevelsesverdi, det innebærer lyd- og luftforurensning samt en betydelig ulykkesrisiko, og det bryter med en praksis som så langt har fungert godt. Høringsrunden og opinionsundersøkelser har avdekket en sterk motstand mot forslaget. Hvorfor er dette forslaget da så viktig for regjeringskollegiet at sunn skepsis til forslaget feies til side? Allerede idet hun mottar høringsutkastene syntes det som miljøministeren, som skal ivareta norsk natur, har gjort seg opp sin mening, og det eneste hun har å si i sakens anledning er en gjentakelse av mantraet om at hun har tiltro til at lokale myndigheter vil håndtere saken på en utmerket måte. Det kan være, men utmerket for hvem? Ikke for natur og tradisjonelt friluftsliv.

 

klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Forslaget synes å bunne i en spesiell fortolkning av liberalisme der en deregulert frihetsutøvelse er selve essensen. Nå er selvsagt regjeringen raskt ute med å påpeke at dette ikke er et «frislipp», men en liberalisering. Rett skal være rett, det vil fortsatt være en regulering av traseer og omfang. All erfaring tilsier imidlertid at dette ikke bare vil innebære økt ferdsel innenfor lovens rammer, men at det vil være en proporsjonalitet mellom lovlig og ulovlig kjøring, en utbredt lokal dispensasjonspraksis samt svake kontrollordninger. En betydelig andel av nysalget av skutere er totaktere med kraftige motorer og høye beltekammer, beregnet for frikjøring i fjellområder og løssnø. Dette er ikke bare et betydelig problem for naturen selv og det tradisjonelle friluftsliv der ro og stillhet er et essensielt element, det innebærer en betydelig bensinforbruk som også burde bekymre en klima- og miljøminister. Om ikke annet er symboleffekten formidabel. Det samme kan sies om gruvedeponi i norske fjorder samt den iskantpragmatisme og fossil-liberalisme som regjeringen fronter, med sine ministre for olje og energi samt klima og miljø i en besynderlig allianse. Varmere hav, mindre is og mer oljeutvinning bunner i en ideologi der frihet nå veier tyngre enn hensynet til de mange i framtid

 

I skuter-saken viser de fleste undersøkelser et klart flertall mot forslaget, så hvem sin frihet er det denne liberalistiske forståelsen vil ivareta? Frihet har et janusansikt, siden frihet for noen ofte innebærer innskrenkning av frihet for andre. Reguleringer av ulik art er middelet for å balansere disse interessene. Laizzes-faire politikk i økonomi og samfunn for øvrig er sjelden et gode for flertallet. Med en viss rett har det vært hevdet at norske partier representerer varianter av en sosialdemokratisk modell, og når frihet utarter i retning av frislipp, bør alarmklokkene ringe inn i Høyres rekker. Skal hensynet til et mindretall, eventuelt også enkelte som næringsmessig vil profittere på dette, gis forrang for et flertall som her er mer opptatt av frihet fra enn frihet til? Det store aktivum ved friluftsliv er frihet fra det som dagliglivet ellers er fullt av, og dette blir stadig viktigere etter hvert som det blir flere mennesker og mindre villmark, mer støy og høyere turtall i livet.

 

Dette er en dårlig sak for norsk natur, det er en dårlig sak for norsk friluftsliv, og det burde også være en dårlig sak for alle partier som ikke er tuftet på en helt spesiell form for liberalismetolkning og ren politisk opportunisme. Det bryter fundamentalt med mye av det som burde være Høyres verdigrunnlag, det er på ingen måte gitt at dette er noen god distriktspolitisk sak, Senterpartiet. Heller ikke for turistnæringen. Alle partier med en erkjent grønn, rødgrønn eller rød forankring må se at den liberalismefortolkning som ligger til grunn for forslaget bærer galt av sted. Stem forslaget ned.

 

DAG O. HESSEN, Professor i biologi, UiO

Skriv ut denne siden