Hverdagsintegrering i naturen

Hverdagsintegrering i naturen

I den nye integreringsstrategien vil regjeringen satse på hverdagsintegrering og styrke frivilligheten. Norsk Friluftsliv mener friluftslivet har mye å bidra med i integreringsarbeidet.

Tekst: Wanda Nordstrøm
Foto: Paulina Cervenka

Forrige uke la regjeringen frem en ny integreringsstrategi. Strategien legger føringer for hvordan regjeringen vil jobbe med integrering de neste fire årene. Den ble lansert av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, sammen Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande.

– Nå gjennomfører vi et integreringsløft, slik at innvandrere i større grad får delta i arbeids- og samfunnsliv. Det er viktig at de blir en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding fra regjeringen.

Hverdagsintegrering

I strategien trekker de frem hverdagsintegrering, som et av fire innsatsområder de vil satse på fremover. En styrking av frivillige organisasjoners rammebetingelser generelt, og organisasjoner som gjør en ekstra innsats for integrering spesielt, er blant tiltakene.

– Dette viser at regjeringen anerkjenner frivilligheten, og verdien av integreringsarbeidet vi gjør, mener Tonje Refseth, prosjektleder for flerkulturelt friluftsliv i Norsk Friluftsliv.

I den nye integreringsstrategien står det at hverdagsintegrering skjer der folk møtes, i små og store felleskap, og på formelle og uformelle arenaer.

– Hverdagsintegrering handler nettopp om det som skjer i hverdagen til folk. Enten det er i skole, jobb eller andre sammenhenger, forteller Refseth.

Visste du at hverdagsintegrering ble kåret til årets nyord i 2016? Les mer om hverdagsintegrering HER.


                                                                                                                                                                                                                       

Naturen som møteplass

Tonje Refseth mener friluftslivsorganisasjonene har mye å bidra med, når det kommer til de uformelle arenaene.

– Mange som er nye i landet, enten de har kommet som flyktninger, eller av andre årsaker, deltar kanskje ikke like mye utenfor de formelle arenaene. Friluftslivsorganisasjonene har muligheten til å møte de på fritiden deres, og skape møteplasser utenfor skole, eller jobb.

Hun tror naturen kan være en spesielt god arena for integrering.

– Jeg har møtt flere innvandre som forteller at de blir møtt som likemenn i naturen. Ute på tur er de bare Mohammed, Sara, eller Fredrik, nordmenn stopper og hilser og ser forbi hijaben eller etnisitet. Jeg tror en årsak kan være at friluftsliv og naturen er en verdi som står høyt hos nordmenn, forteller Refseth.

Flerkulturelt friluftsliv

Undersøkelser viser at innvandrere har en stor interesse for friluftsliv. De ser verdien av å være i naturen generelt, også med tanke på den helsemessige gevinsten. Utfordringen er at mange oppgir at de ikke vet hvilke muligheter som finnes. De mangler kunnskap om hvilke organisasjoner og aktiviteter som finnes, og ikke minst, hvor de finner mer informasjon om det. Refseth har en klar oppfordring til organisasjoner, som vil jobbe med flerkulturelt friluftsliv.

– Man må gjøre en liten innsats. Det holder ikke å annonsere på egne nettsider, eller sosiale medier om hvilke arrangementer man har. Vil man nå ut med informasjon, må man ta direkte kontakt med innvandrermiljøer.

Har man ingen direkte kontakter selv, eller er usikker på hvor man skal starte, er det flere muligheter.

– Man kan også få hjelp og samarbeide med andre som jobber med målgruppen. Det kan være kommunen, frivilligsentralen, folkehelsekoordinator, nav, innvandrerorganisasjoner eller mottak, avslutter Refseth.

Hele strategien «Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022″ kan du lese HER.

Skriv ut denne siden
2018-11-12T08:52:12+00:00fredag, november 9, 2018|