Norsk institutt for naturforskning ga i 2009 ut en rapport om innvandrerkvinners bruk av natur og grønne områder i Groruddalen, og hvilket meningsinnhold ulike grupper tillegger naturmiljøet. Rapporten identifiserer motivasjon for og barrierer mot å ta slike områder i bruk. Resultatene er hentet fra kvalitative intervjuer, samt observasjon og deltakelse.

Resultatene viser at så godt som alle innvandrerkvinnene holder turgåing som et viktig element i hverdagen, og peker seg ut som den viktigste aktiviteten utenom hjemlige plikter. Mange bruker turen til å være sammen med andre og den foregår mest i nærmiljøet. De bruker helst turveier og tilrettelagte grøntområder.

Kvinnenes motivasjon for å gå tur er å være sosial, få mosjon, bedre helse, frisk luft, å være for seg selv og hente seg inn mentalt. Gjennomgående handler det å gå på tur om å komme seg vekk fra en stillesittende og ensom tilværelse. Det er en lett tilgjengelig aktivitet og den er gratis.

Barrierer mot friluftslivet er for noen mangel på tid på grunn av dobbeltarbeid og familiære forpliktelser, samt deres tolkning av friluftslivsbegrepet. Mange av kvinnene knytter en annen mening til det å være ute enn den vi finner i kulturelle forestillinger om det norske friluftslivet.

Resultatene viser videre at turene bør ha et mål, men at dette ikke nødvendigvis er noe vi kjenner igjen fra et typisk turmål, i det de for eksempel legger turen til IKEA.

Les rapporten her: Friluftsliv som hverdagsliv: Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen

print