KOMMENTAR: 2018 blir et gullår for folkehelsen

/, Kronikker – innlegg - Fremhevet, Nyhetsarkiv/KOMMENTAR: 2018 blir et gullår for folkehelsen

KOMMENTAR: 2018 blir et gullår for folkehelsen

Ved inngangen til 2018 er det flere ting som tyder på at vi går inn i et av de beste årene for norsk helse på flere tiår. Det er et tankekors at dårligere økonomi og mindre handlefrihet i statsbudsjettet er en av årsakene.

Av: Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv
Foto: Synne Kvam

Helsekostnadene i Norge vokser med 17 milliarder i året, ifølge SSB. Veksten er en dårlig kombinasjon med mindre inntekter fra olje og gass, en aldrende befolkning hvor færre er i jobb, og flere vil kreve dyre helsetjenester.

Men stadig flere forskningsrapporter, blant annet fra Vista Analyse, viser hvor mye det er å hente på å holde folk friske, i stedet for å behandle sykdom.

Ti minutter mer fysisk aktivitet daglig kan for eksempel gi opptil 80 milliarder i årlig samfunnsøkonomisk gevinst. Samtlige partier melder nå vilje til samarbeid for å satse på forebygging, og opposisjonen går i front.

Her er fem grunner til at du kan se lysere på tilstanden for norsk helse i året som kommer:

Politisk fokus på forebygging

Både lokalt og sentralt ser vi nå sterkere vilje til å prioritere tiltak som vil bidra til å holde deg frisk.

Vi har aldri vært nærmere et tverrpolitisk folkehelseforlik, og det er håp om at statsbudsjettet for 2019 vil preges av dette.

Tilrettelegging for aktivitet i nærmiljøet, strøing av fortau for å unngå bruddskader, mindre salt i maten, dyrere brus og godterier, og mange andre politiske grep, gir i løpet av kort tid gir gode resultater på helsebudsjettet. Men det vil først og fremst gi deg og meg flere gode dager med livskvalitet.

Mer aktivitet for barn og ungdom

På slutten av 2017 påla stortingsflertallet regjeringen å legge frem en plan for én time daglig fysisk aktivitet for 1.-10. klasse. Regjeringspartiene er i prinsippet enig, men ønsker å diskutere hvordan.

Tiltak vil uansett komme, og dette vil få dramatisk gode effekter på folkehelsa over tid.

Alle vet at en skole som tvinger i utgangspunktet aktive barn til å sitte stille i 13 år, og avlære dem trangen til å bevege seg, ikke er bra. Nå skal dagene fylles med læring kombinert med positiv aktivitet. En utfordring for lærere, men et stort sprang for folkehelsa.

Kraftig fall i dødelighet i sykdommer som skyldes livsstil

Regjeringens mål om å redusere for tidlig dødsfall på grunn av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025 ser ut til å lykkes.

Vi har allerede oppnådd 2/3. Dette skyldes ikke nødvendigvis bedre helse, men at det skjer store sprang innenfor behandling og bedre medisiner.

Riktignok betyr dette at flere blir langtidspasienter i stedet for å dø, men for de fleste av oss er det et bedre alternativ.

Dreining fra tiltak for de spreke til «folk flest»

I mange år har statens og kommunenes idrettsanleggs- og aktivitetspolitikk først og fremst belønnet de som har god helse fra før. Det har gitt mest politisk gevinst og ros i media, fordi det er de spreke som setter medienes dagsorden.

Dette er i ferd med å snu. Helse- og samfunnsøkonomer har regnet ut at det faktisk er rimelige tiltak for store befolkningsgrupper, slik som turveier, stier, sykkelveier og tilrettelegging for aktive liv i nærmiljøet som slår best ut på helseøkonomien.

Tilrettelegging for lavterskel friluftsliv er en av satsingsområdene som øker mest.

Kraftsatsing på tiltak for eldre

SSB har regnet ut at vi i løpet av kort tid får dobbelt så mange over 80 år i Norge som det vi har i dag. Det betyr at vi i utgangspunktet må bygge dobbelt så mange alders- og sykehjem, og flytte store deler av arbeidsstokken over fra handel og industri til pleie og omsorg. Det har vi rett og slett ikke råd til. I de nærmeste årene vil det derfor komme en kraftig vekst i aktivitetstilbud for eldre, bedre hjemmetjenester og moderne teknologi som gjør at vi kan klare oss lenger i egen bolig.

Lokalpolitikere som dytter de eldres behov utover i tid, kommer til å få en kraftig økonomisk baksmell og mye bråk med innbyggere som ikke får dekket sine behov. En politisk helsedugnad for dagens 60- og 70-åringer vil gjøre at flere vil kunne gå ut av livet lykkelig og mett av dage, med lite behov for pleie og omsorg. Dermed vil det blir mer igjen til av velferdstjenestene for dagens ungdom.

Det er med andre ord mye positivt å se fram til. Men våre politikere trenger drahjelp. Først og fremst ved at vi velgere belønner de partiene som tenker langsiktig, og satser på folkehelse og forebygging for folk flest.

I tillegg kommer vi ikke i mål uten kraftig støtte fra den mangfoldige frivilligheten i Norge. Frivillighetens innsats er av stor betydning fordi det produseres og legges til rette for mye god helse til svært lave kostnader. Men også fordi det å delta i frivillig arbeid er godt for helsa i seg selv.

Norsk Friluftsliv sine medlemsorganisasjoner vil bidra stort i årene fremover med det vi er best på: Ta med mennesker ut og legge til rette for gode naturopplevelser.

I tillegg vil vi samarbeide med kommuner om å etablere aktivitetsråd som skal finne de beste løsningene for mer aktivitet i lokalmiljøet.

 

2018-02-06T15:14:50+00:00 tirsdag, januar 2, 2018|