KOMMENTAR: Den viktige timen

KOMMENTAR: Den viktige timen

7.desember i fjor var en milepæl for alle elever i Norge. Da vedtok Stortinget å innføre en ordning som skal sikre elever i grunnskolen minst én times fysisk aktivitet hver dag. Det er overraskende at regjeringen nå forsøker å parkere hele vedtaket i en bisetning i statsbudsjettet.

Kronikk av:
Erling Lae, styreleder i Norsk Friluftsliv
Per Hanasand, styreleder i Den Norske Turistforening
Steinar Saghaug, styreleder i Friluftsrådenes Landsforbund

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring og helse. De siste årene er det utført mer enn 100 studier om én time fysisk aktivitet i skolen her til lands, og resultatene er klokkeklare: Barn og unge blir mer oppmerksomme, husker og lærer bedre, får bedre psykisk helse – og læringsmiljøet blir bedre.

Gir blaffen i stortingsvedtak

Regjeringen fikk et tydelig oppdrag fra Stortinget. Det var å finne ut hvordan ordningen med én times fysisk aktivitet om dagen skulle gjennomføres. Istedenfor å presentere en plan, fraråder regjeringen innføring av ordningen overhodet. Begrunnelsen er at uten store økonomiske bevilgninger, kompetanseheving for lærerne eller flere skoletimer, ser de ikke at én times fysisk aktivitet lar seg gjennomføre.

Stortingets vedtak slo fast at timetallet ikke skulle økes, men at den fysiske aktiviteten skulle være en del av undervisningen i de ordinære fagene. Dette gir ikke de store kostnadene regjeringen hevder. At vi må bygge opp lærerkompetansen er en forutsetning, og vil koste noe, men har vi råd til å la være? 

Regjeringen mener det ikke er gitt at «et rigid nasjonalt pålegg om fysisk aktivitet i skolen gir bedre fysisk og psykisk helse i befolkninga». Men dette behøver ikke være et rigid pålegg. Målet om én times fysisk aktivitet kan nås gjennom fleksibel tilpasning ved å kombinere fysisk aktivitet med læring i andre fag på timeplanen. Kroppsøving skal fortsatt være et selvstendig fag, og teller med i regnestykket om minst én time daglig fysisk aktivitet. 


VARIASJON: Ved å variere undervisningsmetoder og å ta i bruk kombinasjonen av ute- og inne klasserommet, får elevene flere erfaringer med lærestoffet. Foto: Avia

Større verktøykasse

I statsbudsjettet trekker regjeringen også frem at én times fysisk aktivitet kan gå ut over læreplanmålene, det faglige innholdet og at det vil innskrenke lærernes handlingsrom og metodefrihet.

Vi ser ikke at innføring av obligatorisk fysisk aktivitet står i motsetning til læreplanen, men tvert imot kan være et godt bidrag til å oppfylle den. Fysisk aktive undervisningsformer kan gi større forståelse av sammenheng mellom teori og praksis, og gjøre det mulig for flere å oppleve mestring. Forskning fra inn- og utland viser dessuten at læringsutbyttet er betydelig større for barn med lærevansker, om man kombinerer læring med fysisk aktivitet.

Frivillige organisasjoner innenfor blant annet friluftsliv og idrett jobber mange steder tett med skolene lokalt. Vår erfaring er at fysisk aktive læringsformer hever kvaliteten på undervisningen og gir elevene motivasjon og lærelyst.

Et krav om fysisk aktivitet i skolen kan gi lærerne en større pedagogisk verktøykasse. Det innebærer større muligheter for variasjon i undervisningen, både i metode og arena. Ved å variere undervisningsmetoder og å ta i bruk kombinasjonen av ute- og inne klasserommet, får elevene flere erfaringer med lærestoffet. Mange skoler har allerede tatt i bruk disse metodene, nå er det på tide at alle norske elever får ta del i dette.

Å spare seg til fant

Det er et paradoks at regjeringen anerkjenner at barn og unge er for lite aktive og at overvekt er et nasjonalt økende helseproblem, men kutter tiltak til friluftslivet, som tilrettelegger for at barn og unge kommer seg i aktivitet.

Hvordan vi legger opp skolehverdagen til elevene har stor betydning for folkehelsa i et livsløpsperspektiv. Ifølge Folkehelseinstituttet oppfyller seksåringer flest anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig, men kun 50 prosent av 15-åringene gjør det samme. Er man fysisk aktiv som ung, er det sannsynlig at man fortsetter å være det som voksen. En rapport fra Vista Analyse viser at Norge kan spare inntil 80 milliarder i året dersom flere blir mer fysisk aktive. Å integrere fysisk aktivitet som en naturlig del av skoledagen vil derfor også kunne spare samfunnet for store helsekostnader.

Erfaring viser at det er mulig å ha en mer aktiv skoledag innenfor dagens rammer. Problemet er at det blir tilfeldig hvilke skoler som tilbyr elevene denne viktige timen. For at ikke forskjellene skal øke, mener vi det er avgjørende at én obligatorisk time fysisk aktivitet innføres.

Våre organisasjoner vil oppfordre Stortinget til å stå fast ved sitt viktige vedtak. Regjeringen må legge fram en plan for hvordan fysisk aktivitet i skolen kan innføres på en god måte, som ivaretar skolens behov for tid til omstilling og lærernes behov for kompetanse og profesjonelt handlingsrom. Viktigst av alt er at vi ivaretar elevene våre.

Skriv ut denne siden
2018-11-09T13:16:05+00:00tirsdag, oktober 23, 2018|