Barn tilbringer mindre tid i naturen enn tidligere, og stadig færre voksne har et forhold til det matfatet naturen faktisk er. Så hva skjer når en barnehage setter høsting på agendaen?

Av: Linn Elise Jakhelln
Foto over: Inger Wallem Krempig

Friluftsliv er en viktig del av norsk tradisjon, og i Norge er det å stimulere til at barn skal få oppleve naturen også nedfelt som en politisk målsetning. Men hvordan står det egentlig til med barns naturkontakt nå for tiden?

Inger Wallem Krempig og Kari Wallem Bøe fra UiT Norges arktiske universitet forsker, sammen med kollega Tove Aagnes Utsi, på barnehagebarns møte med høsting og friluftsliv. De forteller om en økende bekymring for barns minkende kontakt med natur med tanke på forholdet mellom mennesket og natur i fremtiden.

– Færre sanker ressurser fra naturen enn før, og rekrutteringen svikter, får vi forklart. De viser til tidligere forskning som påpeker at voksne som har et engasjement for naturen, viser til positive naturopplevelser i barndommen, blant annet gjennom lek i naturen, fisking og jakt.

I den nye rammeplanen for barnehager av 2017 er det imidlertid et økt fokus på at barn skal ha opplevelser i naturen. Blant annet står det at barna skal «oppleve tilhørighet til naturen» og at barna skal «få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid.»

Med dette som utgangspunkt har forskerne fulgt et treårig prosjekt med fokus på høstingsaktiviteter i en barnehage i Finnmark. Hovedmålet var å finne ut hvordan slike aktiviteter kan bidra til å gi barna en forståelse for hvor maten kommer fra.

sostre

SØSTRE: Kari Wallem Bøe og Inger Wallem Krempig er både forskerkolleger og søstre. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Tid til å utforske og erfare

I Finnmark finnes det allerede en sterk høstingskultur. Barnehagen hvor prosjektet ble gjennomført hadde også drevet en del med dette tidligere. Nå ønsket de ansatte å få satt aktivitetene i et større system, og utvide repertoaret av arter og bruksområder.

Dette viste seg å bli starten på en lærerik reise for både barna og de ansatte. Her skulle blant annet tid vise seg å bli et viktig stikkord. Prosjektet, som først var ment å vare i ett år, ble etter hvert forlenget.

– Det var naturlig å utvide fordi vi merket at det var behov for mer tid både til prosjektutvikling, og til at barna og personalet skulle få utforske i dybden. På denne måten fikk barna god tid til å erfare det de høstet, gjennom å lukte, kjenne, smake og høre. Dette vet vi er viktig for læringen, forteller Krempig og Bøe.

Kan ha effekter i voksen alder

Forskerne så flere positive resultater av at barnehagen satte av tid til å lære barna om høsting. – Vi så at barna fikk en bredere forståelse av at det er mange ting i naturen som kan spises. I etterkant ga de uttrykk for at de visste mer om hva som kan spises, for eksempel at blader kan bli til te og så videre.

Både barna og personalet fikk også åpnet øynene for at mye av det grønne utenfor barnehagen faktisk både kunne høstes og spises. Dette hadde også en smitteeffekt som også foreldrene merket.

– En av mødrene fortalte meg at datteren hennes hadde kommet hjem og sagt «Mamma, jeg vil ha ordentlig mat. Jeg vil ikke ha sånne kjøttboller som kommer fra Rema.» Det hun mente var at hun ville ha noe som var høstet direkte fra naturen, forklarer de. – Jo tidligere barn får slike opplevelser, jo bedre er det for opplevelsen deres av tilhørighet til naturen. Dette er jo opplevelser som kan påvirke dem også i voksen alder.

Forskning viser nemlig at hvor opptatt man er av naturen som voksen, påvirkes av om man har hatt gode naturopplevelser som barn. Med andre ord er det sannsynlig at prosjektet i Finnmark også vil ha positive ringvirkninger framover i tid i form av interesse og engasjement for naturen.

fisk

KJENNE, LUKTE, SMAKE: Førstehåndserfaring med natur er viktig om vi vil gi barna en opplevelse av tilhørighet med naturen, forteller forskerne. Foto: Inger Wallem Krempig

Tilhørighet gjennom kunnskap og opplevelse

De to forskerne mener høstingsprosjekter som dette kan knyttes direkte til barnehagenes rammeplanmål om å gi barna tilhørighet til naturen.

– Tilhørighet kan basere seg på flere pilarer. Her har barna fått bruke kroppen og sansene sine aktivt, noe som er med på å bygge opp en tilhørighet til naturen. De har også opparbeidet seg kunnskap om naturen og sammenhengene. I tillegg har du naturens åpne tiltale og de sosiale relasjonene de opplevde sammen med andre barn og voksne. Slike opplevelser gir tilknytning både til hverandre og til naturen.

Det at barn og voksne får oppleve naturen sammen, gir en ekstra dimensjon til læringen. -Det var ikke bare noe som de voksne tok barna med ut på. Det var en felles opplevelse som var stor for begge parter, egentlig. Vi kan snakke om felles naturopplevelser og felles naturlæring, forklarer de.

Barnehagene har et ansvar

I dag går de aller fleste norske barn i barnehage på dagtid. Også resten av tiden i barnas døgn er nå, i større grad enn tidligere, organisert eller under voksenoppsyn. Denne utviklingen gjør kanskje at det hviler et nytt ansvar på barnehagene?

– For barn som er under skolealder er barnehagen en veldig viktig bidragsyter til det de får av kontakt med natur. Barnehagene har et stort ansvar, og de blir pålagt et stort ansvar også gjennom rammeplanen. Læres barnehagebarna å ta naturen i bruk sammen med voksne, vil det forhåpentligvis kunne gjøre dem tryggere til å senere bruke den på egenhånd uten voksenstyring, mener Krempig og Bøe.

De to mener imidlertid at det godt kunne blitt gjort enda mer fra politisk hold for å legge til rette for at alle barnehager kan gjennomføre lignende høstingsopplegg, uavhengig av hvor de er i landet.

– Ja, politikere kan nok kanskje bidra til å i enda større grad vise hvordan barnehagene kan gjøre dette, og hjelpe til med fagstoff. Når myndighetene har satt dette ned i en Rammeplanen og Stortingsmeldingen, så har det offentlige også ansvar for å vise eksempler på hvordan dette kan gjøres og gi støtte til tiltak, sier forskerne.

sostre

VIKTIG: Barnehagene har i dag et viktig ansvar for å sikre at barn har kontakt med natur, mener forskerne. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm.

Kari Wallem Bøe og Inger Wallem Krempig er blant de mange forskerne som presenterte forskningen sin under konferansen Forskning i Friluft 2018. Gikk du glipp av konferansen? Streaming av alle presentasjonene på årets konferanse finner du her.

print