Et budsjett for bedre helse eller mer reparasjon? Statsbudsjettet 2016 legges frem onsdag 7. oktober og vil være styrende for utviklingen av folkehelsa i Norge. Nye milliarder vil legges på bordet for å reparere dårlig helse, til tross for at det finnes billigere og bedre alternativer. Lite tyder på at det kommer et løft på… Read more »
Et budsjett for bedre helse eller mer reparasjon?
Statsbudsjettet 2016 legges frem onsdag 7. oktober og vil være styrende for utviklingen av folkehelsa i Norge. Nye milliarder vil legges på bordet for å reparere dårlig helse, til tross for at det finnes billigere og bedre alternativer.
Lite tyder på at det kommer et løft på forebygging slik at vi alle holder oss friske og ikke får behov for helsetjenester. Regjeringen overlater ansvaret til kommunene, som i alt for liten grad har evne til å løse utfordringene.
I dag er et flertall av norske sykehussenger fylt opp av mennesker med livsstilssykdommer – sykdom som skyldes måten vi lever på og som kunne vært unngått. Forskning viser at god helse er ulikt fordelt i samfunnet, og får store økonomiske og sosiale konsekvenser for den enkelte. Det er også godt dokumentert at mangel på fysisk aktivitet er en medvirkende årsak til mange sykdomsforløp.
Samtidig er naturens og friluftslivets positive effekt på fysisk helse er velkjent. Lavterskel-aktivitet i naturen er derfor et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen – det er en av de enkleste måtene å få folk ut og i aktivitet på. Først og fremst fordi friluftsliv er noe som mange ønsker å holde på med, og fordi tilrettelegging for det er så billig.
Flere undersøkelser viser at vi blir friskere av å være ute i naturen. Grønne omgivelser påvirker helsen vår positivt, også mentalt. Selv korte turer i naturen reduserer angst og stress, og har en målbar og positiv effekt på våre negative tanker.
Enorme gevinstmuligheter
Helsedirektoratet har regnet på den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få landets inaktive og lite aktive til å bli aktive. Potensialet årlig er 406.000 leveår med god livskvalitet. Finansdepartementet verdsetter dette til 455 milliarder. Her er det med andre ord mye å hente! Norsk Friluftsliv mener derfor at tilrettelegging for fysisk aktivitet, helst i natur og i nærmiljøet, er en av de enkleste tingene regjeringen kan gjøre for å bedre folkehelsa i Norge. «Friluftslivets år 2015» har også vist at et stort antall frivillige lag og foreninger landet rundt gjerne vil bidra i dette arbeidet.
Status for folkehelsearbeidet i Norge er godt dokumentert gjennom Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid, Dokument 3:11 (2014–2015). Der kommer det fram at de fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid. Kun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen. Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene. Et stort flertall av kommunene må få klarere nasjonale føringer og retningslinjer for hva godt folkehelsearbeid innebærer, og ressurser til å gjøre det. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar med tettere oppfølging og tiltak. Dette vil vi ønske velkommen.
Friluftslivets år 2015 har hittil i år vist at samarbeid mellom det frivillige friluftslivet og kommuner, understøttet av sentrale midler, er både enkelt, effektivt, trivselsskapende, sosialt, bærekraftig og lønnsomt. Det skapes lavterskeltiltak som favner alle grupper av befolkningen uavhengig av klasseforskjeller og bakgrunn. Nasjonale midler gjennom frivilligheten skaper muligheter til målrettede tiltak i større skala. Derfor er styrking av disse midlene en særdeles viktig prioritering i statsbudsjettet.
Lasse Heimdal, Generalsekretær i Norsk Friluftsliv
