Hva gjør sosiale medier med unges forhold til friluftsliv? Fører glansbildene på Instagram til inspirasjon eller prestasjon?

Tekst: Wanda Nordstrøm og Linn Jakhelln
Foto: Augustus Molbakk

Forrige høst gikk debatten som engasjerte store deler av friluftsnorge. Det startet med eventyrer Tonje Blomseth, som mente at friluftslivet hadde blitt for jålete og oppdollet. Dette ble raskt fulgt opp av Julie Bjanes som mente at det måtte være lov å se bra ut på tur, og at nettopp pyntede bilder kunne inspirere flere mennesker til friluftsliv. Debatten om friluftsliv på sosiale medier gikk gjennom en rekke innlegg i landets store aviser.

På landskonferanse Friluftsliv i Trondheim diskuteres det ivrig fra scenen. Inspirerer sosiale medier flere til å drive med friluftsliv? Eller gjør de at naturen blir enda en arena hvor man skal prestere?

De to som diskuterer er Line Victoria Sverdrup, 24-åringen som flyttet fra Bærum til Østerdalen for å drive med friluftsliv på heltid, og Johanne Refseth, frilufts-entusiast og psykolog. Begge er aktive på Instagram og driver hver sin blogg.

– Det er et vanskelig spørsmål, bildene kan nok føre til begge deler. Om jeg skaper press er selvsagt vanskelig for meg å si, sier Sverdrup.


TURPSYKOLOG: På instagramkontoen @psykolog.med.sovepose deler Refseth turopplevelser og råd om psykisk helse.
Foto: Johanne Refseth

Flokkdyr

Johanne Refseth er psykolog med bred erfaring fra forskning, veiledning og terapi. I 2017 gikk det opp for henne at hun kunne kombinere friluftslivsinteressen med psykologien. Det resulterte i Instagram-kontoen @psykolog.med.sovepose. Der deler hun tips om alt fra stressmestring til hvordan tørre å sove ute alene, med nesten 30 000 følgere.

Hun forklarer om psykologien bak sosiale medier som Instagram.

– Dette er teknologi som spiller på vårt mest grunnleggende behov, nemlig behovet for relasjon. Det er en grunn til at dette blir så ekstremt populært. Det er apper som selger relasjoner og kontakt med andre mennesker, forteller Refseth.

Refseth forklarer at i ulike kulturer og samfunn vil det alltid være noen som er mer toneangivende enn andre, disse kalles kulturbærere. Dette gjelder også i sosiale medier.

– Det vi står i nå er jo at Instagram har blitt et lite samfunn, der det har dannet seg en kultur og i denne kulturen har influenserne, eller påvirkerene, blitt kulturbærere. For dem vil det si at et bilde er ikke bare et bilde, det blir også noen som får en effekt på andre.

Med andre ord er det som skjer på instagram med på å forme den friluftstradisjonen vi har i dag.

Når noen bryter med den rådende kulturen, opplever vi at noe skurrer. For skulle ikke friluftsfolk være trauste naturelskere som er mer opptatt av å nyte utsikten og ta inn stillheten rundt seg, enn smarttelefoner?

Rosa varsellampe

Muligens var det derfor en rosa ballong med matchende tights ble oppfattet som en blinkende varsellampe. Det tradisjonelle friluftsfolket kjente seg ikke lenger igjen i kulturbæreren.

– Den fremtidsfryktende smartphonehatende naturelsker kan jo skjelve litt i buksene når han tenker på dette her, men det er ikke nødvendigvis så skummelt, mener Refseth.

For samtidig som at det vært en oppblomstring av forskjellige frilufts-påvirkere i sosiale medier de siste årene, er det også ting som tyder på at terskelen for å delta i ulike friluftsaktiviteter blir lavere. I 2018 var det for eksempel flere kvinner som planla å overnatte ute enn året før, i følge tall fra Ipsos.

– Vi kan jo tenke oss til at en grunn til at vi ser en økning i så mange jenter som driver med friluftsliv, er nettopp dette her. At vi har noen som går foran og viser at dette lar seg gjøre.


FRILUFTS-PÅVIRKER: Line Sverdrup deler om nærturer med hund, jakt og fiske på instagramkontoen @linevsverdrup.
Foto: Augustus Molbakk

Den trange friluftsbåsen

Line V. Sverdrup er en av jentene som har gått foran. Som etterkommer av polfareren Otto Sverdrup har hun friluftsblod i årene, samtidig er hun en ekte Bærumsjente. Hun forteller at det å ikke passe inn i den typiske «friluftsbåsen» er noe hun selv har kjent på.

– Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg tok et år med hundekjøring friluftsliv på folkehøyskole. Det gav mersmak.

Hjemme fra folkehøgskolen ble hun dratt mellom det å være Bærumsjente og turjente. Ingen av venninnene hadde lyst til å være med på tur, for det var ikke strøm og bare utedo.

Etterhvert flyttet hun til kjæresten på bygda i Østerdalen. På nytt sted, uten hverken venner eller jobb på plass, ble det mye tid ute i naturen. Det endte med et prosjekt hvor målet var 100 utenetter på tur i nasjonalparker.

Opplevelsene delte hun på nettet, med god respons fra publikum:

– Spesielt fra Bærum hvor jeg kommer fra, hvor mange jenter føler på prestasjonspress og synes det hadde vært kult å være på tur, men ikke helt vet hvordan man skal starte opp.

For Sverdrup har friluftslivet vært en viktig kilde til mestringsfølelse. Gjennom bloggen og Instagram-kontoen håper hun på å kunne inspirere andre til å oppleve på det samme.

– Det å stole på ferdighetene mine, og de beslutningene jeg tar, synes jeg er veldig viktig. Det har jeg tatt med meg fra friluftslivet og inn i hverdagen. Og det er det som gjør at jeg synes det er så fantastisk å dele det å være på tur. Å kunne få andre til å oppleve denne type mestring.

Johanne Refseth og Line Sverdrup under Landskonferanse friluft i Trondheim. Foto: Wanda Nordstrøm

– Som Pippi

De to frilufts-påvirkerne er enige om at de to nok når ut til litt ulike lesergrupper i sine kanaler. Og det er positivt, mener psykolog Refseth.

– Inspirasjon foregår når det ikke er så langt fra forbildet til der du er selv. Folk inspireres av ulike ting og utgangspunktet er forskjellig. Poenget er at vi trenger mange influensere som står for forskjellige ting.

– Nansen hadde ikke fått med seg en gjeng Bærums-jenter ut på tur, ler Sverdrup. 

Samtidig mener begge det er viktig å være bevisst på hvilke verdier man står for. Med mange følgere på sosiale medier, følger det også et ansvar.

Dette innebærer å reflektere over om man bidrar til å skape unødig prestasjonspress, og at det friluftslivet man viser fram, er trygt og på naturens premisser.

– Mange får en introduksjon til friluftsliv gjennom sosiale medier. Da er det viktig at vi deler av vår kunnskap. Blant fine bilder, deler jeg også mine meninger om alt fra vindkraft til sporløs ferdsel. Jeg er veldig opptatt av sporløs ferdsel, og av at folk plukker opp etter seg, forteller Sverdrup.

Refseth er enig, og skulle ønske at flere påvirkere forstod at deres stemme har noe å si.

– Jeg sier som Pippi at når man er veldig sterk, må man være veldig snill. Har du mange følgere, så har du et samfunnsansvar. Jeg skulle ønske at flere påvirkere visste at deres stemme har noe å si. Blir du tilbudt spons, så er det fordi du har innflytelse. Bruk stemmen din til mer enn å selge ullsokker, bruk den til noe godt, avslutter hun.

print