Politiske partier, snøskuterimportører og skuterklubber kjemper nå aktivt for at kommunene skal kunne øke motorferdsel i utmark ved etablering av flere «rekreasjonsløyper» for snøskutere.

 

Vil ro og stillhet i fjell og utmark fremdeles være en kvalitet ved norsk friluftsliv, dersom det åpnes for at kommunene selv skal bestemme praksis for bruk av snøskuter?

 

Nordmenn flest ønsker å oppleve naturen uten forstyrrelser fra motorkjøretøy. Norge har derfor i mange år hatt en restriktiv praksis på motorferdsel i naturen. Samtidig får stort de fleste med nyttebehov dispensasjoner til nødvendig skutertransport i utmark. Har du lenger enn 2,5 km fra vei til hytte, kan du også etter søknad få tillatelse til å bruke egen skuter. I tillegg er det en rekke steder lagt til rette for fellestransport med skuter av varer til hyttene når det er behov for dette. Det finnes også unntak for funksjonshemmede og andre med spesielle behov. Finnmark og Nord-Troms har egne regler og mer enn 6000 km med skutertraseer (Finnmark har mer skuterløyper enn bilveier).

 

Nordmenn flest støtter dagens politikk og har en restriktiv holdning til motorferdsel i naturen. TNS Gallups undersøkelse fra 2012 bekrefter dette. Det er derfor underlig at politikere lar seg presse av en liten, men aktiv gruppe som ønsker å åpne for mer motorferdsel.

 

Natur- og friluftslivsorganisasjonene er bekymret for at en endring av dagens regelverk vil true natur og friluftslivsopplevelsene for andre brukere.  Vi har også tiår med erfaringer på at når beslutninger om naturinngrep skal skje med kun et lokalt perspektiv, ender vi opp med en rekke «bare-ett-inngrep-til-» beslutninger, som over tid og i sum medfører store naturkonsekvenser som, det blir umulig å rette opp igjen. Dette er vår begrunnede frykt, dersom den enkelte kommune selv skal kunne åpne for rekreasjonskjøring i naturen.

 

De som ivrer sterkest for mer skuterkjøring viser til rapporter fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som har evaluert en prøveordning i 7 kommuner i Sør-Norge. Disse rapportene er imidlertid langt fra entydig positive til skuterkjøring. Resultatene begynner også å bli såpass gamle at man bør få nye og oppdaterte erfaringer fra kommunene, som har prøvd ut lokal tilrettelegging av rekreasjonsløyper.

 

Norsk natur har unike kvaliteter, og vårt klima gjør den svært sårbar. Den trenger ikke flere belastninger. Natur- og friluftsorganisasjoner krever derfor en fortsatt restriktiv holdning til «motorisert hyggekjøring» i naturen, og mener at nødvendig nyttekjøring er godt ivaretatt med dagens regelverk. Kommuner kan også i dag regulere egne, lukkede områder til baner for skuterkjøring, slik man gjør for motorcross, dersom det er et lokalt ønske om dette.

 

Naturens stillhet og ro er en unik norsk verdi som de fleste holder høyt. For den som ønsker å oppleve naturen fra et kjøretøy, er det nok av muligheter fra før. En utvidelse av dagens skuterpraksis vil også kreve at myndighetene har evne til å utøve kontroll og håndheve lovverket for ferdsel i naturen. Disse ressursene finnes ikke i dag, og få har tro på at politiet og Statens naturoppsyn vil få tilført de nødvendige ekstra midlene til å gjennomføre dette.

 

Natur- og friluftsorganisasjonene vil oppfordre politikere til å stå i mot presset fra grupper, som ønsker mer motorferdsel i naturen. Dette er viktig, både for naturen selv, og for alle de som først og fremst ønsker naturopplevelser uten motorstøy.

 

print